Foto: Colourbox
Ofte har forbrukere oppdaget annonsene på Facebook, og produktene de mottar går under navn som (Elite) Green Coffee, Belle Complex, Corexin, Pure Life, Perfect Nutrition Store, Cleanser etc. I henvendelsene til oss forklarer forbrukerne at de har lagt inn betalingskortet sitt for å dekke frakt, men ender opp med å bli trukket et mye større beløp enn avtalt. I noen tilfeller hevder forbrukerne at de ikke har bestilt noe overhodet, men er likevel blitt trukket. Av de som har bestilt, er det mange forbrukere som blir overrasket når de oppdager at de har meldt seg inn i et abonnement.
Høres dette kjent ut? Her kommer informasjon om rettigheter, samt en smørbrødliste på hva du må gjøre for å komme deg ut av avtalen og hvordan du kan få pengene dine igjen.
Villedet inn i et abonnement?
Når selger lokker med «gratis prøvepakker», er det som regel en første pakke i et abonnement. Dersom du ikke ble gjort uttrykkelig oppmerksom på dette da du bestilte, vil det kunne oppstå tvil om du har inngått en gyldig abonnementsavtale. For å avgjøre dette, må man se på opplysningene i annonseringen, og på hvilken måte disse ble gitt. Dersom det viser seg at forbrukeren har blitt villedet til å inngå abonnementsavtaler, vil det være i strid med markedsføringsloven å kreve betaling.
Du gjør:
- Send en skriftlig henvendelse til selger per post, e-post eller fax. Skriv at du mener markedsføringen har vært villedende, og at du derfor er blitt lurt til å inngå en abonnementsavtale du ikke mente å inngå. Skriv videre at du krever at pengene dine refunderes.
- Søk banken din om refusjon – Chargeback (se nederst i artikkelen).
Bruk angreretten din!
Ved kjøp av varer over internett har du 14 dagers angrerett fra du mottar varen. Selger skal sende med opplysninger om at det foreligger angrerett, standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåten for å bruke angreretten. Dersom selger ikke har oppfylt dette, utvides angreretten helt opp til 12 måneder.
Du gjør:
- Har du mottatt angrerettskjema – fyll dette ut og returner til selger. Du har bevisbyrden for at skjemaet er sendt. Ta derfor vare på e-posten/kvittering fra posten som bevis for at du har angrerett rettidig.
- Har du ikke mottatt angrerettskjema – gi selger en utvetydig melding om at du ønsker å gå fra avtalen. Sørg for å ta vare på e-posten/kopi av brevet eller lignende for senere dokumentasjon.
- Om selger ikke refunderer pengene til deg – Chargeback (se nederst i artikkelen)
Mottatt varer du ikke har bestilt?
Dersom et selskap sender deg betalingskrav for varer eller tjenester du ikke har bestilt, og må gjøre noe aktivt for å slippe å betale, kaller vi det negativt salg. Negativt salg er ulovlig etter markedsføringsloven.
Du gjør:
- Ikke betal!
- Henvend deg skriftlig til selgeren og skriv at du ikke kommer til å betale. Du kan oppleve at du fortsetter å motta varer og fakturaer om du ikke sier ifra.
- Skriv videre at du ikke er bundet av noen avtale om kjøp. Det er selgeren som eventuelt må dokumentere at en slik avtale foreligger.
- Ikke returner varen for egen regning. Gi selger imidlertid beskjed om at du kan være behjelpelig med å returnere varen om du får tilsendt en ferdigfrankert returemballasje.
- Sender selger kravet til inkasso, må du ta kontakt med inkassobyrået for å gjøre de oppmerksom på at kravet er bestridt. Legg ved kopi av henvendelsen du sendte til selger. Inkassoselskapet har ikke lov til å inndrive krav som er omstridt. Skulle inkassoselskapet på tross av dette ikke stoppe saken, kan du klage inkassoselskapet inn for Inkassoklagenemnda.
Hvordan få igjen pengene – Chargeback
Har selger trukket penger fra ditt betalingskort uten at du har godkjent det, eller har selger trukket mer enn du har godkjent? Eller nekter selger å gi deg pengene igjen selv om du har benyttet deg av angreretten?
Erfaringsmessig er det vanskelig å få pengene tilbake fra en slik type selgere. Kortutsteder er forpliktet til å tilbakeføre beløp som ikke er autorisert (godkjent) av kunden i medhold av finansavtaloven § 35.
Har du betalt med kredittkort, gjør finansavtaleloven § 54b det mulig å fremme pengekrav mot kredittyter. Med andre ord vil kredittyter – normalt banken din – være forpliktet til å gjøre opp for selgeren dersom sistnevnte skylder deg penger. Pengekravet mot selger kan for eksempel ha bakgrunn i feil eller mangler med varen, et tilbakebetalingskrav etter benyttet angrerett eller annet kontraktsrettslig krav. Dersom du har betalt med debetkort og beløpet trekkes fra innestående på en konto, er du ikke vernet av finansavtaleloven § 54b. Likevel kan du ha rett til refusjon med grunnlag i avtalevilkårene til f.eks. VISA.
Du gjør:
- Sperr kortet ditt!
- Dersom selger har trukket penger fra ditt betalingskort uten ditt samtykke, må du forklare dette til kortutsteder. Gjør også kortutsteder oppmerksom på at heller ikke fremtidige trekk fra selger er godkjent av deg.
- Be om et refusjonsskjema som du fyller ut. Skriv grunnlaget for kravet ditt, hvorfor skylder selger deg penger. Send ved all dokumentasjon du har – eksempelvis korrespondanse hvor du skriver at du benytter deg av angreretten, eller hvor du viser at du forsøker å ordne opp med selger selv. Be om å få pengene refundert av banken.
- Dersom banken nekter deg refusjon, bør du klage til Finansklagenemnda. Åpne Finansklagenemnda sine nettsider i ny fane her